fantastisk

Fortelle, med bilder (De tok 60 000 bilder, lagde 9600 print) (en reklame, men til å få tårer i øynene av)

snart tid for sirupsnipper

(via swiss-miss)

myke vakre bilder

Mona Kuhn født i Brazil, in 1969, et fint forklarende TV intervju Klassisk foto, ikke idé, ikke photoshop, bare foto.

EDWARD BURTYNSKY

EDWARD BURTYNSKY har reist rundt i verden og fotografert installasjoner og konekvenser av temaet olje. Ikke lystig, bildene skremmer meg.

«Ettersom man i fotografiets epistemologiske diskurs

for lenge siden er enige om at fotografiet i svært liten grad evner å formidle det sanne», skriver Maria Lundberg i en kritikk av en fotobok som en norsk lege og fotograf Torkil Færø har gitt ut på eget forlag.

«...epistemologiske diskurs...» hvis du som meg ikke helt vet hva dette betyr, så har jeg slått det opp, og det betyr noe sånt som at de som arbeider med vitenskapelig forståelsesmodeller, har funnet ut at fotografiet ikke er sant. Grunnen til at jeg tar med denne vanskelige setningen fra Maria er for å skape en god overskrift, og signalisere litt teorisnakk. (Malapropos, Bård Løken referer stadig til Lars Saabye Christensen «Det du ser er sant så sant du ser det».)

Maria refererer fra verdensstørrelser som Susen Sontag når hun kritiserer Færø sin tilnærming til menneskene han fotograferer. Jeg syns Maria skriver om to temaer i en artikkel, det ene tema er forståelsesmodeller om fotografi, og den andre er hva hun syns om boken til Færø.

Jeg liker godt Marias omtale av forståelsemodellene, at en entusiastisk fotograf som Færø skal bli sett i lys av disse modellene er vel litt urettferdig.
Maria skriver med referanser som jeg gjerne skulle sett mer av for 20 - 30 år siden, – men jeg er usikker nå. Med tanke på hvordan fotografer fotograferer i dag, Erwin Olaf bare som ett eksempel, spør jeg meg om Susen Sontag «On Photography (1977)» i dag ville ha skrevet en bok til. Jeg tro det. Eller riktigere, jeg opplever at analyseverktøyene vi snakket om før, men som få forholdt seg til, ikke lenger kan hjelpe meg. Som fotograf opplever jeg at 1977 og 2009 ikke har mye med hverandre å gjøre. Selv om Susen Sontag sin forståelse fortsatt er mer enn gyldig, så er den langt fra nok nå.

Allikevel føler jeg stor glede over at Maria setter fotografiet inn i et perspektiv. Maria avslutter sin artikkel om Færø med at hun håper han vil gå mer i dybden ved neste bok. Men Færø vil ikke ha mange fotografer å lære av da tror jeg. Slik jeg ser det, forsker ikke fotografer i dag på å gå i dybden, de virkelig anerkjente fotografene forsker på å bruke overflaten. Ikke unaturlig, det du ser, er det du ser, det som ligger under, kan du som fotograf ikke beskrive?

om å lære,

Klassifisering med suksess

Jeg har vært inne på at mangel på klassifisering av fotografi kanskje har vært en ulempe, de fleste andre områder i samfunnet har sitt eget bygg på Blindern, hvor folk har gått ut og inn av dørene i år og lært seg forskjeller og klassifiseringer. Foto har verken bygg eller et lite kott på Blindern.

Vår tids mes kjente klassifiseringsmodell har Freud lagd. Freud delte den mentale delen av mennesket inn i tre deler. Jeg tror at den freudianske klassifiseringen gjennomgriper hele vårt samfunn.

Freuds modell av et menneske har en moralsk del (superego), og det som er deg (ego), og det ubevisste (id), som handler om drømmer og følelser. Denne modellen har delvis tjent som analysemodell for bilder/kunst, hvor det ubevisste har blitt brukt som forklaringfaktor for alt som ikke har vært forståelig i et bilde.

Nå har denne tredelte modellen levd i beste velgående i over hundre år, stor suksess sett fra Freuds side. Sett i lys av denne suksessmodellen er min tanke at fotografi kanskje lever bedre uten klassifisering, enn med klassifisering som er for enkel.

papirarbeid

Nå forstår jeg litt mer av ordet papirarbeid. Portfolio Eric Testroete

stillsfotograf, før tredjerangs på filmsett

Nå et ord i hverdagen. Jeg har tidligere omtalt ordet stillsfotograf her på bloggen. Nå dukker ordet opp i en artikkel i Fotografi– «Jeg tror vi vil se en rask utvikling innen multimedia i årene som kommer,..... – Det kommer til å bli mye vanligere med interaksjon mellom stillbilder, videosnutter og lyd. .......sier Inge Helland.»

Mitt argument er ikke at språket, ordet, endrer fotografrollen, men når fotografrollen nå endrer seg, får man behov for en presisering, fra nå av vil vi tidvis måtte presentere oss som stillsfotografer, og ingen vil dermed tro at du jobber lavere i rang en pizzabudet på et filmsett.

Har vi gjort en tabbe?

Har vi gjort en tabbe, vi fotografer, når vi ikke har lært oss til å klassifisere, kategorisere og elle sjangerbestemme fotografier. For noen få år siden var fotografi et bærende element i kommunikasjon via medier. Nå er det tidvis et viktig element, men de som lager kommunikasjon, som reklame, informasjon, mm ser det ikke lenger slik at fotografiet er det viktigste, det er en nødvendig del, men man leter ikke etter fotografer som kan bære saken. Fotografer oppfattes ikke som viktig. Kan det være at fotografiet er så vanskelig å vite effekten av, at man heller bruker det som visuell pausemat, istedefor å la fotografiet være hovedretten. Ville det ha hjulpet om det var litt er orden, slik at brukeren visste litt mer om hva han bestilte, at han i det minste kunne skjelne mellom sjangere. Til nå har i allefall norske fotografer ikke vært mye opptatt av sjangere og klassifisering, men stort sett snakket om «Fotografi», og å fremme fotografiet. Det var kanskje en tabbe?

Julia Galdo

Fint å se, Julia Galdo

out of context

At bilder og alt annet står i en sammenheng er ofte ikke påaktet, moro da når en fotograf, Rachel Papo, kaller en bildesere uten sammenheng

andro + gyn = man + woman

http://www.lucyandbart.com/

ser ut som

Er en enkel setning som brukes når man ser et bilde, assosiasjon, er ofte tilstede når det gjelder foto, så enkelt at de fleste overser det eller mener det ikke er av betydning, for å fortså fotografiets vesen. (litt grundig her på morgenkvisten) Veldig moro da når en kunstner bruker marmor som ser ut som andre materialer.
Fabio Viale

store bilder

Gottfried Helnwein maler, fotograf, kunstner

Ina Rønneberg Devik

Ina Rønneberg Devik født i Norge, 1986. Bor og arbeider nå i Tokyo, Japan.

tidsfordriv, et ord som kanskje er ute av språket?

å få tiden til å gå

En fotograf har laget en historie om sin gamle far www.dayswithmyfather.com. Fotografen heter Toledano, en enkel historie om en gammel glemsk far. Toledano er også ellers interessant.

Disse bildene er tatt i digitaltiden

«After doing some research and seeing the images of Minor White and Ansel Adams I quickly became addicted to photography.» Sier Mitch Dobrowner Vakkert.

kuer og sauer

gir gode assosiasjoner, Portfolioen til Kate Kirkwood kunne spøkefullt hete dyra på gården, Kate er en engelsk fotograf, som har det nå litt gammeldagse synet på fotografering: motivet og lyset. Dette er til å bli i godt humør av.

Fotograf fra Helsinki

Fotograf Ville Varumo. Fine portretter i bok I, og fine landskap i bok III

foto ord

Dette som oppfølgingen til at fotograf nå heter stillsfotograf, (se under) er det også interessant å lese at fotogalleriet definerer sin virksomhet innenfor kamerabasert kunst

Sies på Fotogalleriets nettside: «...som arbeider innenfor kamerabasert kunst»..
«et representativt utvalg innenfor dagens kamerabaserte samtidskunstnere» Fotogalleriet

vakre bybilder

Vakre bybilder av Mark Yankus marcyankus.com

Give away everything you know and more will come back to you.

- Paul Arden

ikke mye snakk om tid og blender